Dadaab (flyktningleir)

Neste morgen bestemte vi oss for å dra til en flyktningleir. Vi tok bussen til Dadaab der verdens største flyktningleir. Da vi kom dit prøvde vi å få litt oppmerksomhet men det gikk selvfølgelig ikke så vi gikk inn i et lite telt og vi så en liten familie som virket veldig sure men de smilte da de så oss komme.

Vi prøvde og få kontakt med dem men vi forsto like mye av de som de forsto oss og det var ingen ting. Da vi hadde prøvd og forstå hverandre i en stund tok Ludvig fram en fotball og de ble med og spille fotball. De falt litt over ende noen ganger men de reiste seg opp igjen og begynte og le. Vi spilte en stund til før det var tid for å spise lunsj. Til lunsj hadde vi forbredt oss på at de andre ville ha mat så vi hadde med oss masse mat. De fikk litt mat hver, men ikke mye fordi de er ikke vant til å spise mye mat for de hadde så vidt nok mat til alle.

Da vi hadde spist var det tid får å dra hjem så vi takket for oss og de takket for maten de hadde fått. Vi tok buss tilbake også spiste vi middag. Da vi hadde spist middag la vi oss til å sove.